De fleste fikk med seg jordskjelvet som rammet Ecuador hardt 16.april, og mange ønsket å hjelpe. Vi har intervjuet Rebekka Andreassen Garcia og Daniel Garcia, misjonærer fra Misjonsalliansen som nylig flyttet tilbake til Norge, om hvordan det opplevdes å være midt oppi det hele og hvordan situasjonen er nå.
FOTO (nedenfor) : Camilla Guddal
-Mange barn var på strendene og lekte da jordskjelvet kom. Da de kom hjem var husene rast sammen. Slik ble mange barn foreldreløse, forteller Daniel Garcia, som sammen med familien bodde i en av byene som ble hardest rammet da skjelvet rammet Ecuador for litt over en måned siden.
Kona Rebekka var hjemme da alt begynte å riste. Strømmen gikk og det ble mørkt. Hun prøvde å få tak i mannen som litt tidligere var dratt hjemmefra sammen med barna, men det var umulig å komme igjennom på telefon.
Lengre inne i byen befant Daniel seg sammen med guttene høyt oppe i et kjøpesenter da gulvet begynte å bevege seg under dem. Daniel merket hvordan gulvet, som han i utgangspunktet hadde gått ut ifra at var trygt, virket utrygt og dårlig bygget. I etterkant synes han det er trist og uansvarlig å se at så mange bygninger og broer i byen viste seg å være dårlig bygd.
-Det er trist å tenke på at så mange mennesker mistet livet på grunn av dårlig bygningsarbeid, det var mye menneskelig ansvar bak katastrofen, sier han.'
En annerledes avslutning
Vi sitter og snakker med Rebekka og Daniel på et hotell nær flyplassen i Bogotá, mens guttene deres på fem og snart to år ligger på rommet og sover. Familien har nylig avsluttet sin misjonærtjeneste i Guayaquil, Ecuador. Her har de siden mars 2012 arbeidet gjennom Misjonsalliansen. Daniel har arbeidet i kirke- og diakoniavdelingen, mens Rebekka først og fremst har hatt ansvaret for oppfølging av volontørene. Det unge ekteparet har særlig vært opptatt av arbeidet med oppfølging av stipendiater; ansvarlige og engasjerte unge mennesker fra fattige områder, mennesker de ser stort potensiale i, som de ønsker å hjelpe frem og opp ved økonomisk støtte og kurs i diakoni.
Nå har de altså satt kursen mot Norge, med et ukelangt opphold i Bogotá for å få tid sammen med Daniels familie som bor her. Den siste tiden deres i Ecuador ble ganske annerledes enn de hadde sett for seg. Hos Rebekka er det et ord som går igjen når hun skal beskrive tiden etter jordskjelvet som målte hele 7,8 i styrke: Kaos. Alt var kaos. Dessverre var det mange som også så sitt snitt til å utnytte det.
-Det er så mye som ikke kommer frem i nyhetene. Det var både mye rart og trist som skjedde i dagene etter jordskjelvet. Flere utnyttet kaoset og sårbarheten hos folk, og begynte å plyndre hus og butikker. Det ble utrygt i gatene. Samtidig var det mange som ville hjelpe til. Hundrevis meldte seg til frivillig hjelpearbeid. Mange ønsket også å hjelpe men visste ikke hvordan. Folk begynte å ta til seg barn fra gata som var blitt foreldreløse – men dette ble snart forbudt, forteller Rebekka.
Var heldige
Det tok over en time før Daniel og barna kom hjem til Rebekka. I mellomtiden hadde de ikke fått kontakt. På kjøpesenteret hadde Daniel straks etter det begynte å riste startet å lete etter et trygt sted for seg selv og guttene, et sted med trygg struktur. De ser tilbake at de var heldige, ting kunne fort gått galt. Heldigvis taklet barna opplevelsen godt.
-Da jeg spurte eldstemann om han syntes det var skummelt, svarte han «nei, det var kult», smiler Rebekka.
Daniel sammenligner de første timene etter jordskjelvet med slik det føltes etter Utøya-dramaet i Norge.
-Omfanget av det som hadde skjedd gikk stadig mer opp for oss. Antall døde økte for hver time, forteller han.
Da han kom hjem i taxi; bilen måtte han la stå da det var helt kaos på parkeringsplassen, satt naboene ute på gata fordi de ikke turte å gå inn i husene side i frykt for nye skjelv. Hjemme var strømmen borte. Det samme var vanntrykket.
-Man merket tydelig hvor avhengige vi er av menneskelagde systemer, slik som strøm, vann og mobildekning – og at husene er bra bygd, forklarer han.
Omfattende ødeleggelser
For ekteparet Garcia og Misjonsalliansens øvrige utsendinger, var rollen i tiden som kom først og fremst å forsøke å koble ecuadorianere sammen, som et viktig ledd i hjelpe- og oppbygningsarbeidet. De arbeidet – og arbeider – mye sammen med samarbeidskirkene deres, og så tidlig viktigheten av å lage en strategi. Også staten har satt i gang tiltak for å håndtere skadene.
-Skattene er økt kraftig for å klare å bygge opp igjen alt som er ødelagt. Blant annet ligger jo en hel by i grus, forklarer ekteparet.
På en melding forklarer fotografen av bildene, misjonær Camilla Guddal, at det er vanskelig å ut i fra bildene forstå hvor omfattende skadene etter jordskjelvet er, men at det er snakk om at minst fire byer har fått over 50 prosent av byen sin ødelagt. Hun har imidlertid sett at det er en utrolig stor vilje i folket til å jobbe, selv om de vet det vil ta tid å bygge alt opp igjen. Nå kommer de også til å planlegge bygningsarbeidene bedre.
Bor fremdeles under plast
Fremdeles bor mange mennesker under plast. Mange barn er blitt foreldreløse. Landet har et enormt prosjekt foran seg med oppbygningen av byene. Oppi det hele har det vært flott å se engasjementet både kirker og andre har vist overfor å hjelpe dem som ble rammet. Jeg spør Rebekka hva man kan bli med å be for.
-Be om at alle foreldreløse barn skal bli ivaretatt av trygge voksne; det har vært tilfeller av kriminelle og andre voksne som har utnyttet de sårbare barna. Bli også med å be om økonomiske midler til å bygge opp igjen byene som er ødelagte, forklarer hun.
Tusen takk til Rebekka og Daniel for det dere delte. Vi ønsker dere alt godt videre i Norge.