John Øyvind Lossius Skogrand (19) fra Notodden har vært ettåring i Misjonsforbundet/Colombia året 2015/2016. Vi tok oss en prat med han før hjemreisen til Norge for å høre mer om hvordan året har vært, hva som har gjort inntrykk og hva han tar med seg hjem «i bagasjen».
FOTO: Esperanza
Hvordan har det vært å bo i og bli kjent med en ny kultur?
Det har vært veldig interessant. Det er mange gode ting med kulturen her, men også flere områder hvor jeg foretrekker den norske kulturen.
Hva har du jobbet med?
Jeg har hovedsakelig arbeidet med barna på Esperanza. Jeg har hjulpet dem med engelsk- og mattelekser, bidratt ved ulike aktiviteter, støttet dem og lekt med dem. Har også hjulpet en av de ansatte med engelskutdanningen.
Noe som har gjort spesielt inntrykk?
Det har stadig gjort inntrykk å se hvordan barna takler situasjonene sine. De trives og er glade når de er på Esperanza selv om mange av dem har vanskelige situasjoner hjemme, ofte med fraværende foreldre eller lignende. Nord-Sør forskjellen i byen har også gjort inntrykk på meg. Drar man litt nordover i Bogotá ser man hvordan levevilkårene bedres betraktelig. Esperanza ligger sør i byen, altså i den fattigere delen.
Hvordan blir veien din videre?
Jeg håper å komme inn på kybernetikk og robotikk ved NTNU. Det året vil bli ganske annerledes enn det jeg nettopp har hatt nå, med lite teknologi osv…
Hva tar du med deg fra året i Colombia?
Jeg tar med meg ting ved den colombianske kulturen som jeg har lært meg å like og vil prøve å holde fast ved. Videre så kommer jeg nok til å sette ekstra stor pris på muligheten til å studere ved et norsk universitet, stipend, lite trafikk med mer, slike «enkle» ting som man ikke tenker så mye på når man bor i Norge. Og så har dem jeg har bodd hos dette året (Alexis, pastor i Barnekirken, og kona Maria som er leder på Esperanza/pastor) blitt som familie for meg - og dem vil jeg alltid ha.