Fortsettelse fra intervjuene på Esperanza, forrige innlegg.
De siste tre årene har de jobbet med prosjektet Gjenopprette gleden på Esperanza, et arbeid blant barna som har mistet viktige personer i livene sine. Her lærer de viktigheten av å snakke om tapet, og at Gud gir svar på de vanskelige spørsmålene. Og at det er lov å gråte. Så langt har prosjektet vært veldig fint.
-Vi har blant annet tre barn her med mødre som nylig har dødd av kreft. En av disse er en ti år gammel gutt. Før ville han ikke snakke om dette, men i går snakka vi sammen. Litt etter litt åpner barna seg, forteller Maria Eugenia Willamil Oliveros, leder på skolefritidsordningen Esperanza.
For øyeblikket har de ingen psykolog som jobber der, men dette er noe de har et stort ønske om hvis det blir mulig.
Plass til flere
Barna som kommer til Esperanza er ofte ensomme hjemme, og det er gjerne skolen som anbefaler dem. Gjennom hjemmebesøk og intervju med foreldrene blir barna valgt ut. De som starter på Esperanza trenger det ofte virkelig, og Maria og staben har et ønske om å få bety noe godt for enda flere av barna i området. De drømmer om å få se gode forandringer i dem. Da dette intervjuet ble tatt i november i fjor var de mellom 100 og 120 barn, men de har plass til 150 før det er fullt.
-En av grunnene til at vi ikke har flere barn nå er at det har vært mange endringer i fundasjonen dette året, forklarer lederen.
I tillegg er det mange foreldre som flytter mye, andre mødre er hjemme med barna sine, mens noen ikke ønsker å betale den månedlige summen (denne summen er satt såpass lav at det skal være mulig for alle foreldrene å kunne betale den - de aller fattigste får gå gratis).
Maria tror forøvrig at det vil komme flere barn i 2016.
Foreldresamlinger
Parallelt med arbeidet med barna har de noe arbeid blant barnas foreldre. De arrangerer foreldresamlinger for å utruste dem til å kunne ta vare på barna sine på en god måte. Her får de blant annet lære om gode verdier, autoritet og hvordan beskytte barna.
-Og så lærer vi dem alltid litt om Gud, og vi ber sammen og takker Gud, forteller Maria.
Foreldre til barna kommer også innom kontoret hennes i blant for å snakke om utfordringer de står i.
Ber om stabil økonomi
Vi snakker videre om drømmer for Esperanza, og kommer inn på økonomien. Økonomisk stabilitet er noe Maria i mange år har ønsket seg for fundasjonen.
-Norge hjelper oss mye, og vi takker Gud for dem. Men vi er veldig avhengige av Norge økonomisk, så vi trenger at også flere enn nordmennene ønsker å hjelpe oss, forklarer hun.
Som leder jobber hun mye med nettopp dette ved at hun stadig leter etter bedrifter i Colombia som ønsker å støtte økonomisk. Dessverre er det vanskelig å få selskaper med på dette, så det er et bønneemne.
Lykkelig på Esperanza
To søstre er kommet inn på Marias kontor i løpet av de siste minuttene vi har pratet, og den yngste av dem har hun lovet å hjelpe med noen vanskelige lekser. Lederen synes det både er fint og viktig og også kunne ta seg tid til også dette når hun har mulighet.
På forespørsel avslutter Maria samtalen med å fortelle hva Esperanza har betydd for noen av barna. Hun forteller vitnesbyrdet til en sju år gammel gutt som har gått på fritidsordningen i to år.
-Gutten kommer fra en veldig fattig familie. Han bor sammen med mor og søsken. Han er glad i familien sin, men har en vanskelig livssituasjon. På Esperanza sier han at han er lykkelig. Han er veldig takknemlig for å få være her, og uttrykker det stadig; han takker alltid for maten og for alt annet. Og han synes det er så godt å være her fordi her er det rent og fint. Hjemme hos han står det dårlig til med rensligheten, blant annet fordi de har mange dyr inne i huset, forteller Maria.
