I 16 år har Maria Eugenia Villamil Oliveros jobbet på Esperanza – det siste året som leder. Barna som gikk på Esperanza da hun begynte å jobbe der er nå blitt voksne, og gjennom flere av dem ser hun at arbeidet virkelig har båret frukt!
-Mange av dem har begynt å studere. De fikk vokse og utvikle seg gjennom årene de var på Esperanza, og ser tilbake på denne tiden som noe godt i livene sine, sier hun.
I løpet av tiden hennes som ansatt har hun fått se hvordan skolefritidsordningen har vokst mye, og hvordan den nå er blitt godt respektert i nabolaget.
Forbilde i kjærlighet
Maria startet å jobbe på fundasjonen som 20-åring. Hun assisterte med det administrative, jobbet deretter med regnskap, og arbeidet med barna. Som leder går dagene nå med til å planlegge og evaluere aktiviteter, gjøre administrative og økonomiske oppgaver og å undervise i Bibelen. Videre evaluerer hun lærernes arbeid, og arbeidsteamet har samlinger hver uke – noe hun beskriver som veldig fine stunder.
Maria setter også stor pris på den tiden hun får sammen med barna, ved at de rett som det er kommer innom henne på kontoret for å prate litt. Kanskje trenger de å få lettet hjertet sitt ved å snakke om det som er vondt og vanskelig med en voksen de stoler på, og et slikt menneske er Maria. Det har hun blant annet lært av Gloria Alzate Giraldo, "Glorita" – lederen hun nå går i fotsporene til, som arbeidet på Esperanza i 25 år.
-Glorita var veldig kjærlig med barna, og dette er veldig viktig, forklarer Maria.
Gloria har også på andre områder betydd mye for Maria. Hun forberedte henne og underviste henne mye. Hun var Marias sjef, men samtidig også ei god venninne.
Bli kjent med Gud
Maria er gift med Alexis og sammen har de to barn, Sophie og Thomas. Paret er, sammen med Alexis far Ricardo, samt Glorita, pastorer i Barnekirken Esperanza, som ligger kun et steinkast unna skolefritidsordningen. Flere av barna fra fritidsordningen kommer også på barnemøtene. Maria vet klart hva hun drømmer om for barna, og tror også dette er det aller viktigste de kan gi dem.
-Jeg drømmer om at alle barna skal få bli kjent med Gud, og at de skal få vokse. Dersom barna kjenner Guds prinsipper er det lettere for dem å få gode verdier og ta gode valg. Det Gud kan gjøre i barnas liv er det største vi kan være med å gi dem, sier hun og smiler.
Frihetsgivende dans
I gangene på fritidsordningen treffer jeg lærer Astrid Stevenson, og Mireya Mera som assisterer Maria med det administrative. De deler de samme drømmene som Maria om at barna stadig skal få lære Gud bedre å kjenne. Men det er ikke alltid bare lett å få kommunisert det de ønsker inn til barnas hjerter.
-Barna har dessverre utfordrende livssituasjoner og det kan derfor ofte være vanskelig å snakke med dem om Guds kjærlighet. Det vanskelig for dem å ta til seg Guds kjærlighet på grunn av forholdene hjemme; det de har lært «raser litt sammen», forklarer læreren.
Når Astrid deler fra Bibelen bruker hun temaer som er relevante for barna, ting de kjenner seg igjen i. Hun gjennomfører også aktiviteter som for eksempel colombiansk tradisjonell dans, noe hun opplever gir positive resultater.
-Gjennom dans får barna uttrykke seg og de føler seg frie. De liker det veldig godt, forklarer hun entusiastisk.
På Esperanza ønsker de å gjøre det de kan for at barna skal være best mulig rustet til livet videre. Mireya forteller at de prøver å hjelpe barna til å stadig gjøre det bedre på skolen, slik at de når de blir eldre skal ha større muligheter for å kunne studere videre.
-Barna har store drømmer for fremtiden sin – de drømmer om å bli leger, politi og så videre – men på grunn av miljøet de vokser opp i lar det seg ofte ikke gjøre, forklarer Astrid.
Les resten av intervjuet; om prosjektet «Gjenopprette gleden», foreldresamarbeid, den økonomiske situasjonen med mer, i neste blogginnlegg.