Nylig fikk jeg anledning til å forkynne i en av menighetene i Bogota. Jeg fikk god hjelp av Agnes Rahm til oversetting.
Temaet jeg landet på, Guds allestedsnærværende, er for meg en av de mest oppmuntrende sannheter i Bibelen - en sannhet som slo rot da jeg ved en tilfeldighet kom over boken «Venne seg til å leve nær Gud», av Broder Lawrence.
Bokens budskap er at Gud er nær oss, til alle tider, alle steder, i alle situasjoner. Vi kan respondere med å lære oss å praktisere Guds nærvær. Det vil si å lære oss å legge merke til at Gud er hos oss, ved først og fremst å stadig minne seg selv på at Gud er nær oss, uavhengig av hva og hvordan vi føler.
Salme 139 tar opp dette temaet. David sier at Guds tanker for ham er som sandkornene på stranden. Det er mange! Jesus sier at Gud teller alle hårstrå på vårt hode. Gud er hos oss, nær oss, er opptatt av oss, tenker på oss.
Gud kjenner oss. Det mest sentrale er ikke at vi kjenner Gud, men at Han kjenner oss. «Jeg er den gode hyrde, jeg kjenner mine». Begrepet «å kjenne» i denne sammenheng involverer kjærlighet, at Han vil oss godt, at Han passer på oss.
Våre navn er innskrevet i Hans hender. Vi er alltid i Hans tanker. Vi kjenner Han, fordi Han først kjente oss, og fortsetter å kjenne oss. Han kjenner meg som en venn, en som er glad i meg, og det er ikke et øyeblikk Hans øyne ser bort fra meg. Han vil ha oss som Sine venner, og har sendt Jesus for å oppnå nettopp dette.
(Fortsettelse neste innlegg)